Engelstad, Fredrik
Mar 25th, 2011 by Charlotte Haug
Fredrik skriver:
Mitt første ordentlige møte med Gudmund skjedde da jeg var i ferd med å bli stipendiat i 1978. Etter noen år på avstand fra faget begynte jeg å orientere meg mot det igjen. Han holdt på med Maktutredningen, og begynte å arrangere forskerkurs i Bergen. Jeg skjønte at dette bare måtte jeg være med på. Det første kurset jeg fulgte var i stianalyse. Terje Rød Larsen og jeg var der sammen. Vi svettet over lærebøkene, og vi kavet med å kode analyser av Levekårsundersøkelsen på de gamle hullkortmaskinene. Resultatet ble at jeg skrev et kurspaper som senere ble til artikkel i Tidsskrift som samfunnsforskning. Det ble mitt første møte med profesjonell samfunnsforskning. Følgen ble også at Gudmund ble veileder på min doktoravhandling.
Gudmund skaffet meg også innpass på Yale, der jeg oppholdt meg et semester som research fellow; en skjellsettende opplevelse. Da han kom til Oslo som statssekretær bodde Gudmund på et lite rom på Stefan-hotellet. Han arbeidet dag og natt, men måtte han noen pauser innimellom. Det ble til glede for meg, fordi vi i en forholdsvis lang periode møttes til middag omtrent en gang i måneden, med en inspirerende blanding av løsprat og faglige diskusjoner. Det sitter i ennå.
Fredrik mener jeg først jeg traff da han holdt en åpen fest hjemme i sine foreldres leilighet – var det i Thomas Heftyes gate? Jeg husker vel ikke helt fordi det var rikelig med vin mellom venner.
Fredriks far var en mytisk skikkelse for meg, først og fremst fordi han hadde studert under Professor Peter Rokseth, en av mine helter fra gymnastiden på Katta i Trondheim (det første jeg fikk på trykk, 15.9.1960, var en kronikk i Adresseavisen om ham).
Fredrik var et samlingspunkt og et midtpunkt – en som kunne få venstresidens ulike fløyer i tale og til å samtale, en som kunne bygge bro mellom Oslomiljø og Bergenssosiologi, en som kunne bruke Ibsen til å belyse makt eller sosiologi til å belyse Bjørnson. Så altså: En polyhistor.
Og for evig forsterket med Irene: Hun gjorde deg alltid nysgjerrig ved å etterlate et stillferdig spørsmål som du ikke hadde noe umiddelbart svar på – alltid en kilde til ”espirit d’escalier”-
Så altså: Hva kan de sammen fortelle om det litteraturen kan tilføre sosiologien – eller om generelle sosiologiske poenger som bedre kan belyses av med litterærere eksempler enn noe annet? Der den litterære henvisningen er mer opplysende enn tallet – eller korrelasjonen?