Hjeltnes, Guri
Mar 23rd, 2011 by Charlotte Haug
Guri skriver:
Jeg møtte Gudmund som student på 70-tallet – jeg leste ham!
Personlig møtte jeg ham som journalist, mener jeg, første gang vet jeg ikke (se faksimiler nedenfor). Men jeg tror han syntes det var stas da jeg laget serie om maktutredningen, jeg skulle laget portrett for Arbeiderbladet i tilknytning til serien, og jeg ba ham på avisens regning til D’Artagnan – det var ganske stas og ryktene gikk om den fjonge middagen der dessertene ble trillet fram for gjestene.
Senere møtte jeg ham mange ganger, da han var hos Kleppe, viste han meg stolt rundt i det flotte finansdepartementet. Han var en fin kilde for en journalist, og en person som veltalende kunne gi en god kommentar.
En hel 17 mai fra morgen til kveld på tidlig 1980-tall, det var en stabel folk i leiligheten i Fritzners gate, det startet med champagne i 10-tiden, gikk via Frognerparken og endte med båttur/nakenbad ved Marius Hauge ute på Bygdøy. Husker ennå at jeg hadde grønn buksedrakt, hva man husker, det var ikke aktiviteter for bunad den dagen.
Gudmund fikk meg rundt 1985/6 med på dans, dansetrening på Majorstua. To driftige unge kvinner kjørte danseparti “for voksne” – og det oppdaget, Gudmund, betydde kvinner. Så jeg ble rekruttert som bekjent, sikkert andre også. Jeg fulgte de to dansekvinnene i flere år.
Ellers hadde vi flotte treff da Bernt og Nils Butenschøn holdt til ute Hansebråten i Enebakk, tidlig 1980-tall. Det finnes et bilde av meg, topless, slik var det den gang, og Gudmund ved siden av, spisende på en halv kylling, tror jeg det var.
Feiret Gudmunds 50-års dag, og nå er jeg glad for fortsatt å bli invitert til de 70 år.
Det er gøy å tenke på at jeg møtte ham som journalist og nå er vi professorkolleger på BI!
Guri var journalist i Arbeiderbladet da Gudmund arbeidet med Maktutredningen og intervjuet ham bla. om det. Avisutklippene følger nederst. Men mens Guri lette i klipparkivene fant hun bl.a. den kostelige historien om den effektive, men distre professoren som dessverre tok fly til feil by da han skulle holde foredrag (til høyre), samt noen uimotståelsige bilder av den unge, seriøse Gudmund på 1960-tallet og bilder av Gudmund fra tidlige 1980-tall der han delvis ville være seriøs (sammen med Terje Rød Larsen) og delvis ikke kunne dy seg for å lage tøys og spillopper (nedenfor):
Gudmund Hernes 10. mai 1963
Gudmund Hernes 1965, AMF-konferansen "Nye veger i fredsarbeidet" 22. februar 1965
Forskningsleder Gudmund Hernes (til venstre) og Terje Rød Larsen, Fafo, 1982??
Hva driver han med her? Fra 1981
... eller her??
- Fra 1981
Ah – D’Artagnan: Det var restauranten som ikke bare hadde forrett, og hovedrett og dessert – der var også mellomrett og osterett og hvilerett. Og gudbedre: Viner i tillegg. Da jeg ble intervjuet med altr dette som akkompagnement av Guri på Arbveiderbladets regning, ja, da tenkte jeg at det kanskje var best at gamleredaktøren, Martin Tranmæl (som hadde rekruttert mine besteforeldre inn i arbeiderbevegelsen i 1911, som var avholdsmann og ingen utpreget humorist) ikke hang i hornet på veggen hos d’Artagnan. (Jeg hadde forøvrig Tranmæl på et møte i A-stud i peisestue 15 på Sogn og reiste en periode i samme vogn på Sognsvannsbanen som ham).
At Guri klarte å lage et sammenhengende intervju av retter og viner og avec den gangen er over min forstand – og hadde fortjent en Bragepris. Navnene på ostene kunne jeg knapt uttale- ikke engang uten vin.uttale
Og, ja, Guri topless i pastorale omgivelser på Enebakk: at jeg klarte å kikke i kameraet er vel et av de sterkeste uttrykk for en selvbeherskelse som ikke er mitt mest påfallende trekk..
For ellers har jeg alltid fulgt Guri med et sideblikk: Alt hva hun har maktet og skrevet om – fra nazister til krigsseilere. Hennes fremste dyd som historiker er vel gleden ved å gjenoppdage det glemte! Og evnen til å sette ting både i perspektiv og på plass: Hun hare alltid noe å fortelle – og historiene hun har fra Historien fanger deg in!.
Så kanskje kunne hun fortelle litt mer fra Kretsen som var med på festen? Hun har jo noe på oss alle!