Selvik, Arne
Mar 20th, 2011 by Charlotte Haug
Arne skriver:
Gudmund: Lærer, utfordrer, mentor og venn
Våren 1972 på Sydneshaugen: jeg var NHH-student som hadde sneket seg inn på ”Leninhøyden” for å utforske sosiologi grunnfag som et spennende supplement til mikro- og makroøkonomi. Møtet med faget og møtet med Gudmund traff meg med en inspirerende kraft. Jeg gikk opp til eksamen, og tenkte vel at det var det.
Sommeren 1972: På dr. Walters kontor i Røde Kors huset kom to nybakte foreldre med en flott liten gutt. Det var Helga og Gudmund og en gutt som ennå ikke hadde fått navn. Den myndige legesekretæren, Anne-Marie Selvik, ønsket orden i kartoteket sitt og utfordret foreldrene: Gutten må ha et navn! Stein Eriksen er en flott kar, sa Helga. Ja, det er også din kollega, Stein Rokkan, repliserte Gudmund. Da heter han Stein, konkluderte sekretæren og førte ham inn i manntallet.
Lykkelig over denne gode beslutningen sier Gudmund til Anne-Marie: Kjenner du Arne Selvik? Hun kunne ikke nekte for det. Be ham ringe meg på kontoret, er du snill!
På kontoret ble jeg tilbudt halv vit.ass.-jobb og ble oppfordret til å gjøre meg ferdig på NHH så snart som råd var.
Oppfordret og utfordret kan tjene som viktige og likeverdige betegnelser for den inspirasjon, tillit og entusiasme som Gudmund har vist meg i snart 40 år. Jeg hadde ikke mer enn kommet i gang med hovedfag vinteren 1974, da Gudmund under et seminar i Hemsedal sa: Arne, jeg reiser om noen måneder til California. Om du gjør deg ferdig med hovedfag, skal jeg skaffe deg plass som gjesteforsker på University of Wisconsin i Madison.
Med Veslemøy i pulken og Anne i permisjon ble det nesten bare jobbing døgnet rundt de fire neste månedene.
Professor Hernes på hovedfagsseminar i badstua på Ustaoset hotell 1974
Men bildene lyver ikke, vi hadde tid til en Dry Martini i badstuen på Ustaoset Hotell under et hovedfagsseminar. Familiens opphold i Madison ble et vendepunkt og minne for livet.
Gudmund og Arne slukker tørsten
Jeg lærte mye av deg hele tiden på hovedfaget, Gudmund! Men du kvitterte for to ting jeg hadde lært deg. Det ene var å smøre treski til vår spektakulære tur opp Eimeskaret og over Hallingskarvet. Det andre var å lage omelett!
Vi har begge knust noen egg siden den gang, men vi har også rørt i hop både artikler og bok og har planer om flere: Ideen om Viking Leadership er ikke død, den bare hviler seg litt! Gratulerer med dagen, Gudmund!
Arne kan det jeg ikke kan: organisere seg selv. Så da han ble vit.ass., tok han fort styringen på organiseringen av prosjektene. Der jeg hadde lapper, hadde han system; der jeg var overbelastet, sørget han for at boken ble skrevet.
Et eksempel: Vi skulle lage et prosjekt på demonstrasjonene og tumultene rundt regularingen av Mardalsfossen, og jeg hadde den gang klipptjenesten Argus på saken. Og selvsagt: Klippene strømmet inn, og ble liggende i konvolutter på mitt kontor. Arne tok kontrollen og viste vei: Fikk alt lagt inn på mikrofilm. Men ellers er nok det prosjektet aldri sluttført – kanskje har du filmen ennå, Arne?
Så når Arne tok saken, var den i trygge hender. Det samme organisasjonstalentet har han alltid tatt ut i andre sammenhenger: På Industriøkonomisk Institutt, i AFF, osv.
Og Arne har vært en sann venn: Da jeg var flyttet til Oslo og hadde kjøpt en leilighet i Gabels gate som var over evne, så leiet Arne – som hadde hyppig turer til Oslo og ellers måtte bo på hotell – et rom i leiligheten til fast benyttelse. Det ble billigere for oppdragsgiveren – og jeg havnet ikke i gjeldsfengsel. (Siden ble jeg reddet av inflasjonen som nedbetalte mye av lånet). Men frokostene var vel ikke helt på høyde med hotell Ambassadør. Det var jo ellers på den tiden jeg skrev en kokebok som het ”Mikromat”…
Arne har de organisatoriske evner – og de kulinariske gleder. Svært mange av e idéene vi har utvekslet, har vært ledsaget av et godt måltid. Inklusive noen store begivenheter, som da Bent Stiansen i 1993 hadde vunnet Norges første gullmedalje i Bocuse d’Or og menyen ble gjentatt på Bagatelle.
Men vi har også hatt svette fjellturer og surklete støvler. Som jo hører med når man hadde et NAVF-finansiert prosjekt om ”Kraftutbygging og samfunnsendring” og som med Arnes trykk førte til boken ”Kraftutbygging og samfunnsendring”.
Men det var altså denne Mardøla-aksjonen da Arne – blir det bok av den?