Bjørnbet, Sissel Mosve
Mar 21st, 2011 by Charlotte Haug
Sissel (niese) skriver:
I mine første leveår studerte du i USA.
Gudmund med niese Sissel på fanget før han drar til USA
Derfor hadde jeg en ”Onkel i ”Amerika”. Til meg sendte du kjoler i gave, og disse kjolene ble kalt ”Amerikakjolene” hjemme hos oss. De var spesielt fine og det var vanskelig å få kjøpt noe lignende i Trondheim på den tiden. Mamma husker godt at når jeg tre og et halvt år ankom i fødselsdagsselskap til venninnen min, hadde jeg antagelig følt at det ikke holdt å si ”Tusen takk!” når moren gratulerte meg med ny kjole. I stedet hadde jeg neiet på en rojalistisk og andektig måte. Min opplevelse var å ha noe helt spesielt av kjoler og onkel.
Det neste minnet jeg har var fra den tiden Stein ble født. Jeg husker jeg så veldig fram til at fetteren min skulle komme på besøk. Jeg hadde planer om å ha denne søte babyen i fanget og klemme på de søte babyhendene. Antagelig hadde jeg ikke tenkt på at tiden hadde gått, og at Stein muligens ikke kunne betegnes som baby lengre, for skuffelsen var stor da jeg tok fetteren i nærmere øyesyn, og fikk se disse kraftige nevene som Stein hadde. Dette var visst en ordentlig ”kraftkar”! Ikke noe ”babyaktig” over denne fetteren!
Jeg har fått mange gaver av deg gjennom årene. Den gaven som har betydd mest for meg er romanen ”Victoria” av Knut Hamsun. Denne gjorde sterkt inntrykk på meg som fjortenåring. Siden har jeg lest Hamsun, en eller flere romaner i året.
Kjære Gudmund, gratulerer så mye med dagen! For meg er du en forståelsesfull og snill onkel, og jeg setter stor pris på deg!
Som kan ses av bildet over: Sissel kunne smelte stein! Og selv på den andre siden av Atlanteren so0m student i USA: Når jeg tenkte på henne, måtte jeg bare smile! I tillegg til alt det andre hun hadde og hadde for seg, snakket hun kav trøndersk! Og trøndersk er jo ikke akkurat kongemål nufortiden. Så Sissel var en prinsesse med sin egen form og stil – og den har hun beholdt siden.
At ”Victoria” gjorde Hamsun til et livsbekjentskap, er jo flott! Så noe er lykketreff – som når en liten oppmerksomhet på et alderstrinn gir en tråd i renningen som kan vare livet ut: Hamsun er jo bare blitt der!
Og så har jo Sissel laget sin egen familie – og hun har sideblikket til alle som er rundt seg. I tillegg lar hun deg få glimt av nye sider av seg selv, også i godt voksen alder. Som at det er gått en stor keramiker tapt i henne. Det vil si, ikke for oss i familien!