Gudmund Hernes: Første 70 år

Lærerhøgskolen

Høsten 1960 begynte jeg ved Norges Lærerhøgskole  i Trondheim, tok historie grunnfag våren 1961 og mellomfag samme høst. (Besvarelsen i mellomfag fikk jeg mer enn ti år senere bruk for inn i levekårsrapporten om Demokrati og politiske ressurser.) Lærerne i historie var Magne Skodvin (tegning t.v.), Frank Rossvoll,  Halvard Bjørkvik og Sverre Marstrander (arkeologi). Vi var en sammensveiset gjeng fra Katta som tok fatt på studiet sammen: Ola Moe, Eyvind Dalseth, Jon Ivar Nålsund og Lyder Marstrander. Jeg hadde gått sammen med de tre første på reallinjen, Lyder kom fra latinlinjen.  Sammen hadde vi et slags  døgnkontinuerlig kollokvium, som ofte ble avsluttet på Bistroen på Prinsen Hotell (livets første gode kaffe!) – eller på Trubben (Trubadur restaurant) på hjørnet av St. Olavsgate og Kongens gate. Med øl. Ved siden av et ganske intenst faglig arbeid, var dusjduetter med Ola Moe på Lærerhøgskolen. Vi inntok også gamle roller ved innvielsesfesten, der Ola var formann og jeg prologforfatter. (link: Prolog). Ved den offisielle innvielsen hadde vi to ansvar for Kong Olavs hatt. Det var lite å vise fram, mye av utstyret var ikke på plass. På kjøkkenet var det ikke noe annet sted å legge hatten enn i matheisen. Uheldigvis  trykket noen på heisknappen i kantinen over, og dermed forsvant hatten. Men det var selveste rektor som hadde trykket på knappen. Og monarken ble mektig imponert da hatten mirakuløst åpenbarte seg da matheisdøren åpnet seg!

På biblioteket oppdaget jeg Herald Tribune som de ikke hadde hatt på Trondheim Folkebiliotek. Det ble etter hvert et daglig innslag som har bestått siden – i USA ved The New York Times og de siste par tiår også via Internett. Lærerhøgskolen ga også det første møte med sosiologene (Aubert, Christie og Galtung) som professor Skodvin hadde invitert for at vi skulle få møte det nye fag (han smilte for øvrig over deres hang til å bruke ordet ”mønster”) .

Jeg ”broke into print” ved en kronikk om Peter Rokseth (som min far og Eyvind Dalseth hadde introdusert for meg etpar år før) i Adressa i september 1960. I en kronikk om den amerikanske borgerkrig våren 1961 prøvde jeg å  presentere sosiologiske perspektiver på og bidrag til historiefaget .

Studentersamfunnet

På ved markeringen av  Studentersamfunnets 50-årsjubileum i september 1960, var dets stifter femti år før, Edgar B. Schieldrop (også kjent som forfatteren av bl.a. Teknikkens vidundre), festtaler, slik han hadde vært det et halvt århundre tidligere på selve stiftelsesmøtet. Den talen Edgar B. Schieldrop holdt på stiftelsesmøtet I 1910 er et av det retorisk mesterverk fremført av en 18-åring. For å gi bare en smaksprøve: “– Høiskolen vil gjøre dere til studerende; vi, Samfundet, vil gjøre dere til studenter. Den er blind som ikke øiner kløften mellom disse to ords betydning. Den som blott er det første uten å være det annet, han blir ingen mann, intet helt menneske – han kan i høiden drive det til professor.” Han skapte en vill- og ellevill stemning.  Han ble forøvrig selv professor!

Min egen debut på talerstolen var på et møte om Moralsk Opprustning der Peter Howard var taler. Jeg hadde forberedt et innlegg på engelsk og Howard komenterte tørt og arrogant: ”I want to thank the speaker for his well-written intervention.” Studentersamfundet var dominert av NTH-studenter, men fra 1960 krøp også studentene ved Norges Lærerhøgskole seg inn. Ola Moe og jeg gjorde oss litt gjeldende i kulissene. Etter en loddkasting mellom Ola og meg ble jeg med i styret i Studentersamfunnet våren 1961. Formannen var Peter Orlik – flyktning fra Ungarn i 1956 . Blant styremedlemmene var Are Telje,  …  (check)

Arbeider-Avisa

Fra 1960 sommerjobben i Arbeider-Avisa. Den lærte meg mye om å skrive raskt, enkelt og forståelig – og uansett egen stemning og sinnstilstand – men også mye om livet i sin alminnelighet inkludert forholdet til trykkeri/setteri. Redaktør Eigil Gullvåg forholdt meg en skriveregel som ikke fulgte med blant fremmedordene fra gymnaset : ”Skriv så kjærringan på Lamo’n forstår dæ!”. Siden har jeg prøvd å ha det som en motvekt mot samfunnsvitersjargong.   Seniorer var redaksjonssekretæren ?? Bargem, ?? Sæter  og Erling Sjong, mens Gunnar Haugan (Hasse) svevet over vannene. Jevnmaldrene journalister som også ble lært opp i Arbeider-Avisa  på samme tid var  Johan Jensen og Kjersti Ericsson. Fordelen ved å jobbe i Arbeider-Avisa var at selv unge, ubefarne journalister kunne få store oppdrag. Selv fikk jeg – fordi ejg var uforferdet i å bruke engelsk – oppdraget å dra til, Meråker for å intervjue den amerikanske høyesterettsjustitiarus Earl Warren der han fisket laks – sammen med bl.a. Katherine Graham fra Washington Post. (Historien om Gullvåg og rottene på Slakthuset).

Militærtjeneste

Militærtjeneste avtjente jeg  fra januar 1962-sept 1963 (?), først  i artilleriet Fredrikstad og så ved Forsvarets Krigshistoriske Avdeling (FKA) i Munkedamsveien 54, fra mars 1962. Sentrale personer var  Nils Ørvik (som jeg hadde hatt som sensor under mellomfagseksamen i Trondheim i desember 1961, og som hjalp meg til FKA), Generalmajor Bjørn Christiansen, sivil historiker Arne Odd Johnsen, generalene Sandvik, Backer, Østbye, major (luftforsvarets historie) Fredrik Müller (?) og sekretærene: Søstrene… ?.  Bodde i forlegningen i Sandakerveien. Det mest dramatiske var Cubakrisen  i  oktober 1962.

Jeg fikk fri fra FKA for å delta på Afrikakongressen sommeren 1962. I ledelsen for denne svære konferansen satt Torild Skard, Hilde Bojer, Fridtjof Frank Gundersen, Knut Lykke og Daniel Heradstveit.  Sammen med Jon Ivar Nålsund representerte jeg A-stud. Mye gjorde inntrykk bl.a. de som ikke spiste maten sin. Og jeg lærte noe om å reagere for sent – og  hvorfor kongressen ble en resolusjonskvern.

Universitetet i Oslo

Høsten 1962 ble jeg immatrikulert ved Universitetet i Oslo. I praksis betød det at forsvaret finansierte et års studier. Jeg tok forberedende prøve og dernest sosialøkonomi støttefag (1963), Lærer i økonomi var professor Johan Vogt – alltid full av historier, både om økonomi, politisk historie, Mot Dag og ikke minst Aksel Sandemose – Vogt hadde finansiert stabelen med Sandemoses ”Årstidene”. Flyttet inn på Blindern Studenterhjem våren 1963, der jeg også møtte Hans Skoie første gang – han var ellers svært aktiv i Studenttinget. (Var selv medlem der en periode – tror det var i 1964). Studenttinget var ellers arenaen til stud.jur Helge Kolrud (han bodde også på Blindern Studenterhjem) og Torild Skard. Pål Lorentzen en annen augur på Blindern Studenterhjem.

Studentpolitikk

Studiekameratene fra Trondheim ble etter hvert samlet i Oslo. Politisk beveget vi oss omtrent i samme retning, og sammen leste vi – Svein Hindal, Jon Ivar Nålsund (de to bodde på Blindern Studenterhjem)  og Ola  Moe programmene til de politiske partier. Vi fant ut at vi hørte hjemme – litt til overraskelse for oss selv, siden vi også alle var riksmålstilhengere! – i Arbeiderpartiet. Vi meldte oss inn i A-stud våren 1962, der Hans Stokland var formann. Han registrerte at jeg jobbet sammen med (den svært så høyreorienterte AP-mann) ”Atom-Nils” Ørvik og så vel nærmest på meg som en femtekolonist for Håkon Lie. Dette var for øvrig kort tid etter splittelsen av Sos-stud, da ”de 12 edssvorene menn” (inklusive Gro Harlem Brundtland) hadde brutt ut og dannet A-stud.  I A-stud møtte jeg Einar Førde første gang.

Høsten 1963 ble jeg formann i A-stud, som oftest hadde møter i peisestue 15 på Sogn (Studentby). Jeg var oganisasjonssekretær i Fritt Forum, Arbeiderbevegelsen Studentforbund 1964-65. Ulf Sand var formann. (Se artikkel i festskrift til Hilde Bjojer) Viktige hendelser i denne perioden var skrivingen av boken  ”Strategi for sosialisme: Et handlingsprogram til debatt” som ble utgitt på Pax. Jarle Simensen ble en viktig konstruktiv kritiker av Strategi for Sosialisme.

På  Arbeiderpartiets landsmøtet i 1965 representerte jeg  Sosialistisk Forum og ble etterhvert mer involvert i partiets politikk.

Jeg møtte  Bjartmar Gjerde, Reiulf Steen, Ola Teigen, Håkon Lie, Paul Engstad og  Werna Gerhardsen – og Inge Schefloe (jeg skrev artikler i ”Sosialistisk Perspektiv”), Arve Moen som var kronikkredaktør i Arbeiderbladet og Komiteen for forskningspolitikk (Jens Christian Hauge, Harriet Holter, Finn Lied). Og var i møter med Thorvald Stoltenberg, Knut Frydenlund og Kåre Sandergren. En liten bok fikk stor betydning for meg:  Torolf Elsters ”Inn i en ny verden” (utgitt til AUFs 60-årsjubileum i 1961).

Kings-Bay-saken i 1963 førte til den kortvarige Lyng-regjeringen – og etter valgnederlaget for Arbeiderpartiet i 1965 til Borten-regjeringen – en koalisjon av Senterpartiet, Høyre, Venstre og kristelig Folkeparti. Den satt til 1971.

I Arbeiderpartiet førte dette til en betydelig selvransakelse – og til forsøk på å skjønne de nye strømninger som var underveis. Det var mye som gjæret, både i innenrikspolitikken, der minnene fra 30-årene fortok seg sammen med bedre velferd og med endringer i synet på utenrikspolitikk, ikke minst på grunn av Vietnamkrigen. Det var erfor mange av dem som hadde mer sentrale verv i Arbeiderpartiet på å finne ut av de nye strømmet og den nye tid – for eksempel slik det også begynte å komme til uttrykk i de nye Pax-bøkene, i tidsskriftet Kontrast, osv.

Blant dem som så behovet både for å få andre impulser og formidle mellom den gamle garde og den kommende slekt, var Thorvald Stoltenberg og Knut Frydenlund. Etter valget i 1965 inviterte Thorvald noen av oss – det var vel Jon Ivar Nålsund, Einar Førde, Olav Bjerkholt og meg – til en kveldsprat med øl og spekemat. Det var en av de første gangene jeg traff Thorvald og Knut, i allfall til en lengre, inngående politisk prat. Mye av diskusjonen sto om spørsmålet: Bør Arbeiderpartet gå til høyr eller til venstre. Jeg slo fram at det ikke var eventuelle sidebevegelser som var avgjørende, men “å gå til problemene”, slik vi blant annet hadde forsøkt med “Strategi for sosialisme”.  Her ble ikke bare en politisk dialog startet, men også vennskap utgviklet. Vi følte at vi ble hørt og at det var rom – også handlingsrom – for oss.

Lørdagsmøtene i Studentersamfundet var et fast innslag hver uke. Jeg debuterte på møtet der Jens Arup Seip holdt sitt berømte foredrag om Ettpartistaten. Nachspielene i U11 var forbrødningsarenaen mellom de røde og de blå – og bidro nok til en kultur preget av respekt og fordragelighet på tvers av politiske skiller.  Inngangsbilletten var å delta i debattene. Når e konservative hadde formannsklubben ble det servert fiskekabaret – borgerlig forseggjort. Når venstresiden satt med klubba, vanket det reker, majones og vin. Det var der jeg først traff en rekke personer som har betydd mye og  på magne måter siden:  Ingjald Ørbeck Sørheim, Hans Fredrik Dahl, Francis Sejersted og Minervakretsen, Gudleiv Forr og  Studentvestrelaget/Sumpen,  (se også  artikkel om ”Karl Evang: onani” i Norsk Sakprosa 2010: pp. 123-133).

Jeg ble medlem av den første redaksjonen i tidsskriftet Kontrast (1965?) der hans Fredrik Dahl var den første redaktør, Øvrige redaksjonsmedlemmer var Jon Elster, Nils Petter Gleditsch og  Andreas Skartveit. Min første ordentlige artikkel ble publisert i Kontrast: ”Tsarens strømper: Om historie og soiologi”. Jeg var sitrende spent på om de andre ville godta eller slakte den. Andreas Skartveit var den som først ga grønt lys. (Minnerik er også historien om Jon Elster og Proust og historien om Hans Fredrik Dahl og nummeret om  NS.)

På denne tiden fikk jeg interesse for fjellklatring og klatret mange ruter på Kolsås og i Innerdalen  på Nord-Møresammen med Jon Ivar Nålsund. På Kolsås traff jeg også Ralph og Ingrid Høibakk første gang.

Flyttet til Studentbyen på Sogn i 1964/65. Blant dem som bodde der var Einar Førde, Olav Bjerholt, Hilde Bojer og Jon Ivar Nålsund.

Sosiologi

På sosiologistudiet, der jeg begynte høsten 1963 i Løkkeveien 7, fikk jeg bl.a. Ørjar Øyen, Astrid Nypan og Thomas Mathiesen som lærere. Andre som betydde mye var Tore Lindbæk, Yngvar Løchen, Nils Christie, Henry Valen, Ulf Torgersen, Sverre Holm og Vilhelm Aubert. Studentmiljøet var også der intenst, representert bl.a. ved  Stein Bråten, Willy Martinussen, Unni Husabø og Erling Albrechtsen. På sosiologistudiet fortsatte jeg  min egen lesestrategi: Først raskt å feie gjennom pensum, dernest lese alt mulig annet. Til muntlig prøve til grunnfagseksamen fikk jeg om funksjonalisme og signifikanstest. (Link artikkel, ”Stevnemøte med glemte år”, i Sosiologisk Tidsskrift 2010 Nr 2, : pp. 169-181)

Den første faglige jobben jeg fikk, var som assistent for Ørjar Øyen på ”Prosjekt Metropolititt”, et svært skandinavisk prosjekt for å studere uppveksten til gutter i de nordiske hovedsteder. Det ga også møte med bl.a. professorene Kaare Svalastoga (København) og Jan Johanson (Stockholm). Men på grunn av motstand  knyttet til personvern ble prosjektet avsluttet.

Fra 1964 ble jeg vitenskapelig assistent for Johan Galtung 1964 på det nye Institutt for fredsforskning og traff der Ingrid Eide, Nils Petter Gleditsch, Ottar Hellevik og Mari Holmboe Ruge. Det ble det mye om Galtungs mange teorier, hyperaktive arbeidsstil, kanefart, Ingrid Eides fiskekabareteer og gjenmøte med Jens Johannessen.

I 1965-66 var jeg vit.ass. for Vilhelm Aubert ved Institutt for Samfunnsforskning i Fuglhauggaten 6 (som ble kalt ”Katanga”).

De seniorene som jobbet der var Knud Dahl Jacobsen, Thomas Mathiesen, Torstein Eckhoff, Ulf Torgersen, Siri Næss, Karl Tangen og Dag Østerberg. Wenche styrte med hullkortene! Og det ble nye historier til minneboken: Ulf Torgersen og tekoppen, Dag Østerberg på loftet, Thomas Mathiesen (Funksjonelle alternativer/ekvivalenter) og  klatretrening på  ISFs murvegg. Prosjektet jeg hadde foreslått for Vilhelm Aubert var å undersøke maktforholdene i Norge,  inspirert av C. Wright Mills.

Jeg skrev først  et hundresiders notat om maktbegrepet. Men ambisjonene ble etter hvert tatt ned – og Vilhelm Aubert støttet det. Så oppgaven ble å foreta en studie av maktforholdene i Stortinget. Så våren 1966 intervjuet jeg alle stortingsrepresentanter.

I mellomtiden hadde jeg oppdaget at det var noe som het ”matematisk sosiologi” og det vekket realisten fra Katta i Trondheim.  Galtung anbefalte meg å dra til Columbia, Natalie Rogoff Ramsøy at jeg burde reise til

Johns Hopkins University  der James S. Coleman var. Jeg hadde oppdaget både hans Introduction to mathematical Sociology  og at han hadde skrevet en (kritisk) artikkel om Talcott Parsons´ innflytelses-begrep som trakk en parallell mellom makt og penger. Med anbefalinger av Natalie Ramsøy, Vilhelm Aubert og Ørjar Øyen fikk jeg et Fulbrightstipend til å dra dit fra høsten 1966. Opprinnelig hadde jeg søkt om bare ett år. Coleman svarte at de ikke hadde noe årsprogram, men at jeg kunne komme for en Ph.D. På forespørsel svarte han at det ville ta tre-fire år. Det syntes jeg var et langt avbrekk fra Norge, studentpolitikk etc. Men etter noe betenkning dro jeg USA høsten 1966 og Johns Hopkins i Baltimore der jeg ble frem til julen 1969. Jeg tok kurs bl.a. i sosiologisk teori, metode,  politisk sosiologi, matematisksk sosiologi men også flere i statistikk og stokastiske prosesser. Miljøet var åpent så det var lett å ta del i ulike seminarer også ved andre institutter.

En rekke lærere i sosiologi ved Hopkins satte sitt preg på meg. Ved siden av Coleman gjaldt det ikke minst  Arthur L. Stinchcombe, men også Doris Entwisle, Sascha Weitman, Neville Dyson-Hudson (antropologi) og Peter Rossi. Også lærere i andre fag gjorde inntrykk:  Carl Christ (økonomi/økonometri), ?? Royall (stokastiske prosesser), Robert Peabody i Poltical Science. Mine nærmeste medstudenter var Seymour Spilerman, Sherif el Hakeem og  mer og mer Aage Bøtger Sørensen som kom året etter meg til Hopkins. Jeg hadde også mye kontakt med studenter i andre fag, særlig de europeiske. Det var f.eks. Luigi di Giamberardino (molekylærbiologi), Josef Joffe (Statsvitenskap), Helene Cambier (biologi-lab) og selvsagt Helga Jancke (Hernes) som studerte statsvitenskap og som jeg giftet meg med 17. mai 1969! (lenke til slekt og familie). Helgas nærmeste venninne var medstudent/middelalderhistoriker Gabrielle Spiegel som arrangerte bryllupet i Westminster utenfor Baltimore. (Hun ble forøvrig senere president i American Historial Association).

Ellers må  spesieltnevnes seminartet i kollektive beslutninger som James Coleman arrangerte, der Mancur Olson var en hyppig gjest, og der møtene var lagt  til greske Obrecki’s i downtown Baltimore, hvis spesialitet var ”Chesapeake Bay soft shell crabs”, kokt i store kar med mye pepper og servert med mye øl.  Mancur Olson´s bok ”The Logic of Collective Action” (1965) leste vi grundig – Coleman ga meg oppdraget å legge den fram for et kurs i matematisk sosiologi. Det ble et varmt vennskap med Mancur Olson – av norsk avstamning – som over årene førte til mange møter og diskusjoner. Han kom også til et av ”Hemsedalseminarene i matematisk sosiologi”

Coleman var også sterkt opptatt av  ”simulation games” – det førte også til et annet livliv og spennende seminar. Disse ”simulation games” hadde stor innvirkning på hans teori om kollektive beslutninger, som i utgangspunktet bygget t på spillet ”Legislature”. Med nærheten til Washington var det også lett å bli trukket med til forelesninger der, f.eks. med Herbert Simon.

Årene ved Hopkins satte dype spor og mange minner – fra lesesalsplassen i andre kjelleretasje i Milton S. Eisenhower Library , den månedlige tidsskriftrunden,  lærdommen fra kurs, eksamener og term-papers, det første møte med Robert K. Merton og Paul F. Lazarsfeld. Semesteroppgave om sosialdemokrati som gjorde at Stein Rokkan ble interessert i å få meg til bergen eller paperet om ”A Markovian Approach to Measures of Association” (publisert i AJS). Mye av tiden ble også tilbrakt Center for the Study of the Social Organization of Schools  hundre meter fra der jeg bodde  rett overfor Milton S. Eisenhower Library i Wolman  Hall, 3339 North Charles Street, 21218 Baltimore). Der var det også en garasje som var fylt av en IBM 1401 (computernes T-Ford), programmert med Fortran 2 og Autocoder, men vi brukte også hullkortmaskiner i dataanalysen.

Politisk sett var det også en oppbruddstid, med Vietnamkrig, Flower Power og hippies, med mordene på Robert Kennedy og Martin Luther King, raseopptøyer – og lærdommen som Peter Rossi formulerte ironisk i setningen: ”There is money in poverty”.  Og fra turen over det amerikanske kontinent sommeren 1967 (Grand Tetons, Reno, Berkeley, Haight Ashbury, Filmore West, Route 66,  Grand Canyon, El Paso. , demonstrasjonene i Washington. Jeg jobbet ellers en del med å skaffe studentene representasjon i  universitetets organer, Det førte til etableringen av The Student’s Advisory Committee og jeg ble  den første studentrepresentant i styret ve Department of Social Relations.

Det som startet som et student-lærerforhold mellom Coleman og meg, utviklet seg til et nært vennskap med hyppige kontakter som varte frem til hans død i 1995. COLEMAN Memorial 1995

Glemmes må heller ikke Baskin Robbins Ice Cream eller teryaki sauce og Helga som introduserte meg for Julia Child.

Jeg  fikk min PhD i 1971 med en avhandling om maktforhold i det norske Stortinget: ”Interest, Influence and Cooperation”.