Knudsen, Knud
Mar 13th, 2011 by Charlotte Haug
Knud skriver:
GLEDEN VED NY KUNNSKAP
Tidlig på 70-tallet, i forlengelsen av student- og stipendiattid, inviterte Gudmund meg med i prosjektet UTDANNING OG ULIKHET. Dette var en viktig sosiologisk satsing under den første Levekårsundersøkelsen. Analysene skulle senere bli skoledannende.
Vi treftes også under oppholdet Gro og jeg hadde i USA i 1973.
Her er et bilde av Gudmund og Stein fra juli det året.
Snart oppdaget vi begge at det ennå fantes huller i vår metodekunnskap, særlig innen moderne faktoranalyse og multivariat modellering. Løsningen var et kjøkkenbordsseminar i hjemmet til Gudmund og Helga, oppe i Øyjordsveien. Den mest avansert lærebok på den tiden, forfattet av Van de Geer, ble innkjøpt og lagt til grunn for en serie ukentlige treff rundt sommeren 1974. Vi var begge i full stilling og hadde også andre prosjekter å passe på. Så eneste ledig tid var på kveld og natt. Et slikt treff kunne gjerne begynne ved halv elleve tiden om kvelden, ofte med Helga og Stein tittende ut litt forundret, på vei til kveldsstell og legging. Seminaret kunne typisk vare til klokken to eller tre på natten, noen ganger ennå lengre. Begge skulle lese avtalte deler, mens hver hadde i spesialoppgave å forklare særlig vanskelige passasjer til den andre.
I løpet av et halvårs tid fikk vi på dette vis hevet felles realkompetanse betydelig. Mest husker jeg den enorme gleden av å vinne ny innsikt som Gudmund i denne prosessen formidlet. Enkelte ganger var vi så oppslukte av stoffet at jeg ikke kom meg på hjemvei før ved soloppgang. Det som sitter sterkest i minnet fra disse hjemturene er sitringen i sjel og kropp fra ny energi, og hvor vakker Bergen var tidlig om morgenen, på vei til et par timers søvn.
Gudmund likte godt å ta imot på hytta på Ustaoset. Her et bilde fra ca 1980:
Finnes det noe bedre: Gleden ved å lære noe nytt – og å finne ut noe nytt? Her har Knud og jeg gang på gang vært ”comrades in arms”, og aldri med noen form for sjalusi over at den andre kunne en ting bedre enn den andre. Vi hadde gleden over å gjøre det til fellesgods.
Det Knud høfligst unnlater å fortelle at jeg var veileder for hans hovedoppgave. Enkelte passasjer i førsteutkastet var mer sosiologesisk enn hemmingwaysk, for å si det slik. Jeg skrev da i margen ”Huff” – og enkelte steder ”Huff & Huff”. Som den flittige student Knud var, trodde han dette var henvisning til en for ham ennå ukjent amerikansk forfatter, i siste tilfelle til et ektepar. Så han brukte timer på å finne ut hva de hadde skrevet og hvor det sto.
Egenlig er jo ikke dette så dumt tenkt. Men det var altså før Googles tid, og et søk kunne kreve dager i bibliotekeet. Hvis man i dag søker på Google Scholar på navnet ”Huff”, får man 267.000 treff. Ja mer enn det, man finner raskt en artikkel med tittelen ” Effect of cold stress on broilers selected for resistance or susceptibility to ascites syndrome” i tidsskriftet Poultry Science, der forfatterne er JM Balog, BD Kidd, WE Huff, GR Huff, NC Rath, and NB Anthony. Altså Huff & Huff! Hadde Knud den gang kommet over artikkelen, ville avhandlingen blitt verre: Han hadde pliktskyldigst satt inn en referanse om stress på broilere i en avhandling om ulikhet. Knud kjente to til enkelte broilere i Bergensmiljøet.
En sak Knud kunne fortelle mer om, er den undersøkelsen vi laget blant ungdomsskoleelever i Bergen som del av Levekårsundersøkelsen og hva som skjedde med den. Og der et av stikkordene kan være ”Myr-dykker”…