Birkelund, Gunn Elisabeth
Mar 14th, 2011 by Charlotte Haug
Gunn skriver:
Jeg hadde neppe vært sosiolog i dag dersom jeg ikke hadde møtt Gudmund Hernes. Våren 1974 var jeg fersk student ved Univ i Bergen, og hadde en del kvaler med hensyn til hvilke fag jeg skulle velge. Alternativene føltes ganske herlig åpne på den tiden. Jeg hadde bakgrunn i realfag fra Fana Gymnas, og syntes realfagene var spennende. Samtidig antydet norsklæreren min at jeg burde ta litteraturvitenskap. Men de nye samfunnsfagene virket mest interessante, og på sosiologi møtte jeg en virvelvind av en lærer, som gjorde at jeg senere aldri så meg tilbake.
Gudmund var (er) kunnskapsrik og stiller høye krav. Allerede på grunnfag i sosiologi leste vi litteratur fra en rekke andre fag, som for eksempel Wilhelm Reich (‘Ideology as a mental force’), Thomas Schelling (‘On the Ecology of Micromotives’), Ruth Benedict (‘Continuities and Discontinuities in Cultural Conditioning’), og Johs. Andenes (om almenprevensjon); i tillegg til Robert Pinker, Arthur Stinchcombe, Stein Rokkan, Vilhelm Aubert, Marx og Weber.
Gudmund er en briljant foreleser. Han er meget inspirerende, har omfattende kunnskaper, analytiske evner utenom det vanlige, og dessuten store doser humor og sans for spissformuleringer. Det sies at man husker best når man knytter emosjoner til læringsprosessen, og Gudmunds eksempelbruk kunne, for en engasjert kvinnefronter på 1970-tallet, tidvis oppleves som provoserende. Da han underviste i bytteteori, trakk han frem kjønnsmarkedet som eksempel. Men jeg erfarte, delvis til egen irritasjon, at undervisningen hans økte interessen for sosiologi. På den tiden besto cand.mag.graden av to mellomfag, men for min del var det ikke tvil om valg av hva jeg ville ta hovedfag i. Under hele studietiden min var Gudmund den viktigste fagperson i Bergensmiljøet.
På 1980-tallet var Tom Colbjørnsen, Knud Knudsen, Gudmund og meg tilknyttet et komparativt klasseprosjekt ledet av professor Erik Olin Wright, University of Wisconsin – Madison. Dette var etter at Gudmund hadde flyttet til Oslo (Fafo) og jeg husker hadde et par utradisjonelle, men effektive, prosjektmøter i kafeteriaen på Flesland flyplass. Gudmund kom med fly fra Oslo, vi møttes og diskuterte problemstillinger, analyser og tolkninger, og da Gudmund dro tilbake til Oslo satt Tom, Knud og meg på flybussen inn til Bergen, inspirert til mer innsats. I 1987 utga vi boken ‘Klassesamfunnet på hell’.
Det er mye mer som kan sies. Gudmunds bidrag til videreutvikling av sosiologi er – og blir – svært viktige; og han stiller heldigvis opp i en rekke fora. De seneste årene har jeg for eksempel hatt gleden av å invitere ham til SV-fakultetets Forskerskole i arbeidslivsstudier, og til et seminar om agentbasert modellering.
Jeg har reist en del på fag-konferanser i sosiologi i USA, og ofte opplevd at folk spør etter Gudmund. Som student av James Coleman og Arthur Stinchcombe har han vanket på øverste hylle i fagmiljøet i USA, og i hht begge de to nestorene, bidratt til å forme faget på en uovertruffen måte. Det er jeg trygg på at han fortsatt vil gjøre.
Gratulerer med dagen, Gudmund!
Gunn er en varm virvelvind. Hun har alltid faget opp noe nytt, har lest noe du ikke kan og har – nå for tiden – oppdaget et nettsted som lar deg lage det som i oldtiden i Bergen var svært arbeidskrevende – å lage simuleringer.
Og så er hun en sosiolog etter min smak: en som ønsker å finne ut noe om selveste samfunnet! En som bruker data for å sjekke om det hun sier har noe for seg, en som ikke tar noe for gitt og en som kan gå mot alle autoriteter. Og så ler hun lett – særlig når hun har satt deg på plass og vet at du ikke tar det ille opp: Det er prisen, må du forstå, for å ha lært noe nytt som du trodde du visste, men som altså var feil. Og i klasseprosjektet var Gunn den som hele tiden hamlet opp med gutta – med en annen idé, med alternative data, med en overraskende tolkning.
Så med Gunn har jeg en hemmelig plan: å realisere det Henry Valen og jeg hadde en hemmelig plan om: Å skrive en berømt artikkel sammen – så hyppig sitert at fotnotene blir sårbeinte.
Så Gunn: Du kan velge tid, sted og våpen – tema, metode og data!