Fevolden, Trond
Mar 24th, 2011 by Charlotte Haug
Trond skriver:
Dessverre er jeg bortreist til helgen. Jeg benytter derfor denne formen for å nå deg med en gratulasjon. Du er et av de mennesker som fundamentalt har påvirket retningen mitt liv har tatt: Fra økonomistyring ved SMK til kirkesaker, utdanning og forskning. Fra det abstrakte til et område som forvalter verdier, kunnskap og fremtid.
Mye skjedde i løpet av de årene du var minister i KUF. Jeg pleier å si at før deg lå policy utviklingen i rådene og administrasjonen i departementet. Med deg inntok endelig departementet kommandobroen. Du var en krevende skipper, men det er slikt som herder skip og mannskap. Fornyelsens vind blåste gjennom ikke bare noen, men alle deler av departementets virkefelt. Noen av grepene som ble gjort var så til de grader et vannskille, at vi nesten ikke lenger kan skjønne hvilket konfliktnivå som var knyttet til å etablere de nye løsninger – Selv om det ikke er mange år siden du utpekte vår første kvinnelige biskop, er det vanskelig å gjenskape hvor kontroversielt dette var.
Det var en hektisk tid. Døgnets timer ble utnyttet. (Jeg har heldigvis aldri noen gang i ettertid måttet beramme møte mellom avdeling og statsråd om budsjettinnspillet kl 1 om natten). Men du verden så morsomt vi hadde det. Felles for det som ble gjort: Det har dannet grunnmuren i det departementet under ulike navn har bygd på i fortsetningen.
Trond er en sjelden fugl i embetsverket – en som hele tiden holder kontakten med det akademiske liv og som like gjerne kunne vært på Blindern som i regjeringskvartalet. Slik jeg husker det, var Trond ved Berkeley da jeg ringte og spurte om han kunne tenke seg å søke jobb som departementsråd i KUF. Men han lot seg lokke, og slik ble det.
Som statsråd lot jeg stort sett organiseringen av selve departementet være i fred – selv om mye, slik Trond forteller, i de ytre etater ble endret. For å si det rett ut, det ble ikke så mye ytre etater igjen. Filosofien var at statsrådslivet er for kort til å bruke mye tid og energi på den indre avdelingsgrenser og organisasjonsstruktur. Kun kan velge: Enten å gjøre noe med landet – eller med departementet.
For det viktigste i embetsverket er embetsfolka – de som kan så mye og som kan få så mye til.
Embetsverket er som en bulldoser – vet man hvilke spaker det skal trekkes i, kan man flytte fjell. Men det er altså selve bulldoseren som gjør jobben. Embetsverket kan flytte på ting, legge ting flatt eller bygge ting opp som de ikke er helt enige i.
Men embetsverket har noe en statsråd mangler: tid. Sagt på en annen måte: Det kommer alltid en ny statsråd! Og etter nøkkeloverleveringen, når den nye statsråd er mest opptatt av takkekort for blomstgerbukettene, da kan embetsverket legge inn syn og argumenter på alternativer til politikken som den forrige førte. Og hvis statsråden ikke slår det fra seg, blir det slik embetsverket foreslår!
Slik er vår statsskikk – og den er god. Nettopp fordi embetsverket er godt!